Å løpe for livet

I 2018 samlet The American College of Sports Medicine forskere fra mange forskjellige disipliner og steder i verden for å snakke om hvilke bevis som fantes for at trening kunne knyttets til forebygging av kreft, behandling av kreft og til å holde kreft i sjakk når kreften først har fått tak (Patel, et al., 2019).

De oppsummerer sammenhengen mellom trening og kreft slik:

1. Fysisk aktivitet forebygger flere krefttyper (blant annet bryst-, tykktarms-, livmor-, nyre-, blære-, spiserørs- og magekreft).
2. Å være i aktivitet før og etter en kreftdiagnose kan øke sjansene for å overleve (spesielt ved bryst-, prostata-, og tarmskreft), og det å trene etter diagnose ser ut til å bety aller mest.
3. Fysisk aktivitet gir økt risiko for føflekkreft. Det må vi løse med klær og solkrem.

Trening etter å ha fått en diagnose kan redusere dødeligheten av en rekke kreftformer med 30 % eller mer.

Treningens anti-kreft-egenskaper

Å være i aktivitet kan påvirke kreftcellene på en positiv måte. Trening kan:

• Øke forbrenningen av glukose (sukker).
• Dempe betennelser i kroppen.
• Stimulere musklene til å produsere myokiner – små signalproteiner som kan påvirke alt fra insulinresistens til immunforsvaret.

Trening forebygger kreft og virker indirekte på kreftcellene, blant annet fordi trening påvirker hvordan kroppen reagerer på insulin, overvekt og antioksidantforsvaret.

• Insulinresistens (at kroppen ikke reagerer godt nok på insulin) øker risikoen for kreft. Trening gjør at musklene skiller ut myokiner som kan gjøre cellene mer følsomme for insulin.
• Fedme og overvekt henger ofte sammen med høyere nivåer av hormoner og vekstfaktorer som kreftceller liker. Trening hjelper oss å holde en sunn vekt og fettfordeling (McTiernan, 2008).
• Kroppens antioksidantforsvar ser ut til å styrkes av fysisk aktivitet, noe som kan beskytte cellene mot oksidativt stress.

ShareTweet